Klasseblogg 8A 2017

We are best together❤️

Kongens flukt

Den 14. juli 1789 gikk en folkemengde til angrep på bastillen. I to år har Frankrikes konge sittet i husarrest i Paris som folkets fange. Nå vil han ut av byen og ta makten tilbake. Ludvigs flukt blir organisert av en svensk greve som er elskeren til dronning Marie Antoinette.

Kammertjeneren skulle vekke kongen, men da hun kom til hans gemakker var han borte. Tjenerene så etter Marie Antoinette og deres barn, men alle var borte. Kongen flyktet fra folkemassene sammen med Marie Antoinette og sine barn, Marie Therese og Ludvig Karl.

Fluktplanen lyktes – nesten. De prøvde å nå den kongetro byen Montmedy. Drouet forfølger kareten til Varennes, der han varsler nasjonalgarden og får stoppet kongen. Flukten er slutt etter 24 timer.

Nyhetsartikkel – kongens flukt

Kongen rømte en natt i juni 1791, han ble sett i en elegant hestedrosje. Det kunne virke som om han hadde godtatt det som skjedde, men han hadde egentlig lyst til å knuse revolusjonen.

Det virket som om kongen og familien hans hadde aksepterte det som hadde skjedd, men det var ikke sant. Han hadde mest lyst til å knuse revolusjonen. Men han var ubesluttsom, og kongefamilien hadde brukt opp masse av pengene på kjoler, og fester. De hadde også sendt penger for å hjelpe amerika. Folke trodde heller ikke at de trengte penger fordi de hadde så store fester så ofte.

Nå orket han ikke mer. Hele kongefamilien lagde falske dokumenter der de het noe annet en det de egentlig het, de kledde seg ut som tjenere også. En juninatt i 1791 kom en elegant hestedrosje ut av Paris, og det var kongefamilien med to tjenere.

Da de hadde kommet seg til byen Varennes nesten på grensa til Nederland. De ble stoppet og sendt tilbake til Paris.

Når de kom tilbake igjen til Paris var det store menneskemengder som tok imot dem med iskald taushet.

 

Kongens flukt

Kongens flukt
Det virket som kongen hadde akseptert det som hadde skjedd, men sånn var det ikke. I virkeligheten ønsket han å knuse revolusjonen. Derfor bestemte han seg å dra til andre land for å få hjelp fra soldater.

En juninatt i 1791 rullet en elegant hestedrosje ut av Paris. I vognen satt kongefamilien og noen tjenere. Kongefamilien var utkledd og hadde falske pass for å kunne dra. I byen Varennes, ikke langt fra grensen til Nederland, ble vognen stanset. De prøvde å rømme fra Paris, men så ble de sendt tilbake til Paris.

Da de kom tilbake til Paris ble de tatt i mot der den store menneskemengder tok de i mot med iskald taushet.

Tre måner etter kongens mislykkede flukt var den nye grunnloven ferdig. Grunnloven skulle bestå av lover, regler, domstoler som skulle dømme og en konge som hadde styring. Når grunnloven var ferdig skulle det bli valg.

RETTIGHETER!!!

RETTIGHETER: Intervju med bonden Jonas.

Av: Adrian Yasin Awjama-Bråthen


Jeg er så lei av at vi bønder må leve et dårlig og urettferdig liv. Mange av oss bor på områder som adelsmennene eier. Som skatt må vi betale gjeld til dem, som f.eks å gi dem mat. Men vi får ikke nok penger til å kjøpe mat engang.

Det er som å være en slave til disse snobbene! Lite lønn og mat, hardt arbeid og ikke noe fritid. I min familie og andre bønde familier så har dette her pågått i flere århundrer. Og nå var det på tide å gjøre noe med det!

Min søster har blitt pint av adelsmennene som «Eide» oss. Vi i familien og andre bønde familier ville ha en slutt på hvordan samfunnet var. Vi samlet oss i en mobb med fakler, høygafler, hagler, kanoner og andre redskaper som kunne bli brukt som våpen.

Vårt mål var å ødelegge Bastillen for å vise at vi vil ha en forandring. Vi vil ha rettigheter og frihet!

Det var tøft skal jeg si deg. Å se folk dø, men det var får å prøve å få en revolusjon. Det var nydelig å se Bastillen som ble knust. Nå får vi bare håpe på en stor revolusjon. Rettigheter!

Bastillen stormes

Nyhetsartikkel, Bastillen stormes
Tiril – publisert 15 juli 1789

Bastillen ble stormet 14 juli 1789.
Tredjestanden (Folket) ble sinte på kongen og dronningen
av at de ikke fikk ha noen egne meninger og rettigheter.
Tredjestanden angrep Bastillen og myrdet kommandanten,
de satte hode hans på en pinne og gikk i gatene for å vise at de hadde seiret.


Den 14 juli 1789 ble Bastillen stormet av folket, de stormet den fordi de ikke fikk ha noen egne meninger de ble ikke invitert til forsamlinger f.eks stenderforsamlingen. Kongen i Frankrike på den tiden var Ludvig 16. De stormet Bastillen, de myrdet kommandanten, de satte hode hans på en pinne og gikk rundt i byen for å vise første- og andrestanden at de ville ha mere og bedre rettigheter.

Bonden Jonas

Jeg heter Jonas. Jeg var med å storme Bastillen. Det var spennende, befriende og det var også litt skummelt. I familien min ble lillesøstra mi drept. Hun ble skutt av en soldat. Vi hadde ikke mye å spise, og mange døde. Det var ikke et godt syn, med masse blod og folk som skrek. Vi gjorde opprør fordi at adelen og andre folk krevde for mye skatter. Kongen og dronningen brukte også alt for mye penger på seg selv. Frihet for Frankrike!!!!!!

 

Dette er bonden Jonas

 

-Tor Eirik

Bonde

Leserinnlegg

Intervju med en blodig bonde

Det er midt på dagen klokka var ca.15.35 da jeg møtte på en blodig bonde. Jeg stilte han mange spørsmål. Det ene var (hvor mange har du drept) å han svare ( jeg har drept 17 ) han hadde en slegge i handa å han hadde blod i ansiktet og på handa, det var etter de han hadde drept.

Bondens mening

Jeg syntes det er dritt urettferdig at kongen skal ha det flere 1000 ganger bedre en oss bønder. Vi bønder må betale skatt for å lage støv i byen. Det blir for dumt, kongen har pint oss i lang tid. Nå skulle vi forandre det og så derfor stormet vi Bastillen. Vi hang hodet til kommandanten på en pinne, fordi vi skulle vise vi mente alvor og ikke var redde for å gjøre ting.

Jeg trenger frihet!

Søstera mi ble drept, hun ble plaget og pint til døden. Det er ikke sånn vi bønder må bli behandlet, vi vil ha menneskelige rettigheter.

Jeg var med på å storme Bastillen og det var faktisk spennende, befriende og samtidig skummelt. Det er forferdelig å se folk dø for at de skal høre på hva vi har å si, selvom vi er mennesker alle sammen. Det var folk som ble hardt skadd under stormingen av Bastillen, og alt det der er så forferdelig å se på.

Adelen krever mest skatt. Vi har så vidt penger til å overleve, så krever de så mye. Vi bønder tener så vidt til å få litt mat, noen ganger får vi ikke penger engang.

Bastillen blir stormet

Av Mikkel Jemtgeaard
14. Juli 1789

I Paris stormet store folkemasser gjennom gatene. Våpenbutikker og våpenlagre blir stormet. Etter vært så gikk en folkemengde til angrep på Bastillen, en stor og trist festning som også fungerte som et fengsel. Folkemassen angrep Bastillen og befridde de fangene som var der. Kommandanten ble drept og tatt av hode, så ble hodet sat på en stake og beret rundt i byn. Så ble det opprettet en egen garde, som skulle forsvare nasjonalforsamlingen mot militære angrep fra kongen.

« Older posts

© 2019 Klasseblogg 8A 2017

Theme by Anders NorenUp ↑