Klasseblogg 8B 2017

B- klassens blogg

Dette er noe av hva den Franske revolusjonen førte til

Under den Franske revolusjonen gikk folket i opprør mot de som hadde makt. Etter revolusjonen spredte det seg revolusjonstanker rundt omkring under Napoleons Krigen. Krigen førte til at alle land ville ha en egen grunnlov og være fri fra kongen og kirkens makt. Etter hvert fikk alle europeiske land grunnlover basert på frihet, likhet og brorskap. Norge er et av disse landene som bygger på tankene fra revolusjonen som var frihet, likhet og brorskap. Norge hadde lenge hatt en union med Sverige og Danmark, men etter hvert ville Norge ha noe for seg selv og gjorde seg selv om til en demokrati, der folket har større makt.

Drøfting av revolusjonen

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om revolusjonen. Den har sikkert gjort mye bra for mange rundt omkring, men under revolusjonen var det nok ikke bare bra.

Revolusjonen startet hovedsakelig med at folket ikke var fornøyd med kongen sin, som da var Ludvig XVI. I tillegg ville de avskaffe adelens privilegier, som jeg synes var urettferdige mot alle andre, særlig bønder. Mange filosofer skrev hva de syntes om styret og styremetodene, og mente også mange andre ting som ble vedtatt under revolusjonen.

Folket gjorde sitt, men hvis kongen ikke hadde innkalt stenderforsamlingen, hadde det nok ikke skjedd så fort. Samlingen endte da med at borgerne tok makta, og jeg tror ikke kongen likte det noe særlig. Senere ble kongen tvunget til å flytte til Paris, og to år senere ble han henrettet.

Virkningene av revolusjonen vet jeg ikke helt hva jeg skal si om. For de fattige bøndene ble nok livet litt lettere, men for adelen ble det vel ikke så komfortabelt. De hadde hatt det mye bedre enn bøndene i mange generasjoner, og likte nok ikke å miste alt.

Revolusjonen brakte også mye død med seg. Da kongen ble avsatt, tok de revolusjonære lederne makten og startet et terrorstyre. Ingen var trygge, og man kunne ikke stole på noen. Det må ha vært forferdelig å ikke engang kunne stole på sine egne. Ca. 40 000 mennesker ble henrettet, og ble man mistenkt, ble man henrettet. Ikke en spesielt rettferdig måte å dømme folk på, og det er bra det varte bare noen år.

I tillegg førte revolusjonen til krig. Mange konger og keisere likte ikke at kongen hadde mistet makten, og var redde for at folk i deres eget land skulle lage revolusjon. Mange land gikk sammen til krig mot Frankrike, som senere under Napoleon både vant slag og led nederlag. Krigen varte stort sett fram til 1815, og det er lang tid for en krig. Kort sagt er det mye negativt med revolusjonen.

Det positive med revolusjonen var ganske enkelt rettferdighet. Det franske samfunnet ble mer likestilt, og det er bra, ettersom mange andre samfunn i Europa fant ut at man ville ha en mer rettferdig ordning, så ikke noen få adelsmenn skulle eie mye mer enn alle andre. Mange land skaffet ny grunnlov, blant annet Norge.

Mine meninger om revolusjonen er delte. Revolusjonen gjorde nok mye bra for mange, i form av at alle skulle ha like rettigheter. Men den kostet veldig mange menneskeliv, så den var ikke bare bra. Men stort sett er jeg fornøyd med at revolusjonen fant sted, for da ble mange land mer rettferdige.

Stormingen av bastillen

Tirsdag ettermiddag fikk vi endelig et bevis på at folk kan gå av hengslene. Etter å ha samlet våpen i flere uker, ble bastillen stormet av en rasende folkemengde. Kommandanten skal ha blitt myrdet, og flere vitner mener at hodet hans ble satt på en stake og båret gjennom byen.

Folk har lenge vært bekymret for at Ludvig XVI skulle jage bort den nyskapte nasjonalforsamlingen (som er beskrevet i en tidligere reportasje). Bønder og landarbeidere har den siste uken raidet alt som er av våpenlagre, og nå fikk vi vite grunnen.

En av grunnene til at folket gjorde dette, var at bastillen huset enorme mengder ammunisjon. Våpenlagrene i byen hadde tydeligvis ikke nok ammunisjon til alle. Dermed måtte bastillen ofres. En av de andre mindre grunnene var at det var noen fanger der som skulle berfris. Det var imidlertid bare sju fanger der, så det var egentlig ikke noe stort poeng med det.

Bastillen ble erobret uten enorme vanskeligheter. Det var på grunn av den lave bemanningen. Omkostningene har etterhvert blitt for store, og man har de siste dagene drøftet å legge ned hele festningen. Men man kom ikke så langt, da den ble tatt før man rakk å gjøre noe.

Igjen var vår pålitelige reporter på rett sted til rett tid, og her er hans live-beskrivelse av saken:

«Ja, her koker det folkens! Vi har stått her i flere timer, mens noen prøver å komme seg inn i den ytre borggården. Men nå skjer det noe. Folk ser ut til endelig å ha kommet seg inn, og nå går porten opp. Oisann, her ble det liv. Folk strømmer inn. Okey, hva skjer nå? Soldatene er i skuddstilling…å herregud. Der ble jeg nesten truffet av et skudd. Folk har begynt å skyte, dette er ikke bra. Folket blir overmannet, hjelp hjelp! Vi stikker av. Jeg stopper for denne gangen, men kanskje jeg starter senere.»

Som reporteren beskrev så bra, ble det løsnet skudd mot angriperne. Så mye som 100 skal ha mistet livet, mot bare en forsvarer. Imidlertid startet reporteren opp igjen, så nå følger vi med videre:

«Okey, nå har det roet seg ned litt, og tre av folka har gått for å forhandle. De kommer tilbake nå, og ser ikke blide ut. Det ser ut til å bli en ny kamp. Vent nå litt, det kommer soldater fra den andre kanten. Skal vi dø? Neeei, det ser faktisk ut til at de har kommet for å hjelpe oss. Ha ha, nå skal forsvarerne dø. ——

«Okey, folkens! Jeg pauset litt, men nå har kommandanten overgitt seg. Jeg hoppet over all slossingen. Vi er utenfor, og…oisann, der var det noen som sagde av hodet på kommandanten. Stakkars fyr. Vi stopper nå, så hadet».

Reporteren var ferdig, og mer er det ikke å si om den saken. Det skal i tillegg ha blitt opprettet en garde som skal forsvare forsamlingen. Noen vil også at man skal feire stormingen med en fast feiring en gang i året.

Bastillen blir stormet

På tirsdag 14.juli 1789 ble Bastillen stormet av bøndene i Paris. Folk skreik og løp. Bønder med høygafler og andre redskaper sto utenfor Bastillen. Det var ikke mange soldater som forsvarte Bastillen. Når bøndene kom seg inn i Bastillen ble det helt kaos. Folk ble reddere, de løp mer, de stresset og skudd ble avfyrt. De fikk hjelp fra et par borgere i tredjestanden kom for å hjelpe og de sloss i kanskje 5 timer. Når bøndene kom ut igjen hadde de hodet til kommandanten satt opp på en stake.

Dramatisk storming av Bastillen

I går, 14. juli 1789 skjedde det dramatiske hendelser ved Bastillen. Store folkemengder flokket til området i sinne og opprør. Utstyrt med våpen strømmet de gjennom gatene, og til Bastillen. De ville ha kuler og krutt. I går var det en ypperlig dag å slå til på. Bastillen var nemlig lavt bemannet grunnet kostnadskutt. Under opprøret var det intens stemning og folk dyttet og dro i klærne til hverandre. Etter en liten stund brøt de ned dører og løp inn på området. De få mennene som var satt i bemanning fyrte opp kanoner og skjøt med andre våpen, dette skapte enda mere kaotiske tilstander. Mange ble dessverre drept, mange var livredde, og resten befridde de sju fangene som satt der. Bemannelsen på Bastillen prøvde å forhandle med opprørerne, men dette var de svert lite mottagelige for. Noen snek seg inn i selve festningen og en baker sparket guvernør Bernard-René de Launay i skrittet og henrettet han. De plasserte det avkappede hodet hans på en stake og bar det gjennom gatene. Vi kunne høre folk juble, så de mente tydeligvis dette var bra. Det var dramatisk en lang periode da det ble fyrt opp kanoner, men dette roet seg etter en stund. Til sammen ble 98 bønder og 1 soldat drept. Jeg fikk påført meg en skade i beinet, men ellers slapp jeg heldig unna. Feiringen pågår mest sannsynlig enda.

Bilde fra opprøret.

Bastillen blir stormet

Det er 14. juli å det har samlet seg mange folkemengder utenfor Basillen. Folk har tatt med seg masse med våpen og andre redskaper for å komme seg inn. De fikk våpnene av å plyndre våpenbutikker. Jeg spurte en av protestantene om hvorfor vi er samlet her. Han svarte » vi ble urolige siden kongen hadde samlet over 20 000 mann rundt Versailles».

Nå har folket kommet seg inn i Bastillen, å løper rett mot våpenlageret for å få tak i krutt og andre redskaper. Stemninga var ikke helt på topp. Folk løp rundt og skreik for å finne hverandre. Folk sto med våpnene rettet mot Bastillen. Tidligere har folk også stormet ett hotell lenger nede i byen. Der hadde folk også tidligere fått tak i muskettene sine. Til slutt ga soldatene ved Bastillen opp.

Uro, drap og urettferdighet

Uroen herjer over gatene i Frankrike. Drap, uro og urettferdighet er tre ord som kan forklare stormingen av Bastillen godt. Nå skal dere få høre hva som har skjedd.

Gleden over at kongen hadde gitt seg, ble kortvarig. Ludvig har soldater rundt hele Versailles, til sammen 20.000 soldater menn. Uroen har steget i folket i lang tid. Året var 1789 14 juli.
Jeg befinner meg nå midt i gatene utenfor Bastillen mens tusenvis av parisere skriker og hoier. Pariserne er helt gale og jeg er blitt sendt ned hit for å få med meg hva som skjer.
Alle butikkene i Paris sine gater har blitt plyndret for høygafler og generelt noe som de kan brukes som våpen. Stemningen her er mørk, det er overskyet, men fortsatt ikke kaldt. Det lukter svidd og det svir i øyene etter all røyken. Det er vanskelig å se etter all skytingen og alle kanonene som har blir tent. Hyggelig stemning er det ikke hvertfall. Døde mennesker overalt. I vannet og på bakken. Det var ikke noe fint syn. Blod overalt på gatene og mange er dekket i blod og skitt.

Det begynner å mørkne litt til. Pariserne hadde fått befridd alle fra fengselet og dessverre ble ganske mange drept i løpet av stormingen av Bastillen. Kommandanten ble myrdet og folket har avskilt huet fra kroppen og nå går pariserne med huet hans på en stokk gjennom gatene.
Det har etter dette blitt lagd en garde, som skulle beskytte nasjonal forsamlingen mot militære angrep fra kongen. 14. Juli er nå franskmennene sin nasjonaldag for å minne om denne dagen.

Ett intervju med Cesar Corin på 21 år

Idag har vi fått ett eksklusivt intervju en av de mange som skal lide den dystre skjebnen under en giljotin.

Spørsmål 1.
Hvorfor har denne skjebne skjedd deg?
Svar: jeg og naboen havnet i en uheldig slåsskamp om hvem som eide eple-treet ved jordekantene våres. Men brevet mitt kom inn senere enn hans. Jeg tror det er for han pleier og levere brevene til postkontoret.

Spørsmål 2.
Er det litt trist i din lave alder og dø for ett epletre på skillene av jordene deres?
Svar: Ja men jeg må bare bite tenna sammen og håpe på det beste.

Spørsmål 3.
Når er det henrettelsen skjer?
Svar: klokke 12:05 fredag 13 May

Ok takk for det fine intervjuet.

Kong Ludvig 16

Ludvig 16 (født 23. august 1754, død 21. januar 1793. Han var Frankrikes konge fra 1774 til 1792. Han var den siste franske eneveldige konge, og ble til slutt offer for revolusjonen. Han ble dømt til døden, og henrettet ved giljotinering den 21. januar 1793. Han ble kronet i 1774, da var han godt likt av folket.

Kjære strutsehøna mi

Jeg storkoser meg på jakt. Det er godt å slippe mas fra hoffet.
Jeg har skutt masse dyr blant annet rev og bjørn.
Nå skal du få deg ei skikkelig bjørnekåpe som blir god og varm til vinteren. Bjørnehodet skal være trofé som skal henge i slotshallen.

Håper du har det bra på slottet og tar deg en skikkelig fest med svenskene. Men husk….sperr Amerikanerne ute.
Håper barna har det bra og at hundene spiser godt.
Du må huske å spise mye god mat og spesielt kake, vi har jo så god råd. Det er deilig å være rik i Frankrike.

Jeg kommer ikke hjem før om ei uke , så du må være forsiktig og ikke gå alene på åpen gate.
Ikke hør på det folket sier om oss, de er bare misunnelige på oss som har makt og rikdom.

Hilsen Kong Ludvig 16.

 

« Older posts

© 2019 Klasseblogg 8B 2017

Theme by Anders NorenUp ↑