Klasseblogg 8B 2017

B- klassens blogg

Author: helenh1312

Uro, drap og urettferdighet

Uroen herjer over gatene i Frankrike. Drap, uro og urettferdighet er tre ord som kan forklare stormingen av Bastillen godt. Nå skal dere få høre hva som har skjedd.

Gleden over at kongen hadde gitt seg, ble kortvarig. Ludvig har soldater rundt hele Versailles, til sammen 20.000 soldater menn. Uroen har steget i folket i lang tid. Året var 1789 14 juli.
Jeg befinner meg nå midt i gatene utenfor Bastillen mens tusenvis av parisere skriker og hoier. Pariserne er helt gale og jeg er blitt sendt ned hit for å få med meg hva som skjer.
Alle butikkene i Paris sine gater har blitt plyndret for høygafler og generelt noe som de kan brukes som våpen. Stemningen her er mørk, det er overskyet, men fortsatt ikke kaldt. Det lukter svidd og det svir i øyene etter all røyken. Det er vanskelig å se etter all skytingen og alle kanonene som har blir tent. Hyggelig stemning er det ikke hvertfall. Døde mennesker overalt. I vannet og på bakken. Det var ikke noe fint syn. Blod overalt på gatene og mange er dekket i blod og skitt.

Det begynner å mørkne litt til. Pariserne hadde fått befridd alle fra fengselet og dessverre ble ganske mange drept i løpet av stormingen av Bastillen. Kommandanten ble myrdet og folket har avskilt huet fra kroppen og nå går pariserne med huet hans på en stokk gjennom gatene.
Det har etter dette blitt lagd en garde, som skulle beskytte nasjonal forsamlingen mot militære angrep fra kongen. 14. Juli er nå franskmennene sin nasjonaldag for å minne om denne dagen.

Kongen under den franske revolusjonen

Ludvig den 16 var kongen under den franske revolusjonen. Hans regjeringstid var mellom 1774-1792. Ludvig ble sett på som en veldig ubesluttsom konge og mange mente at han var en dårlig konge. Han var heller ikke oppdratt til å bli konge. Han hadde både en far og to eldre sønner som kom foran han i arverekken, men alle disse døde før farfaren, Ludvig den 15.
Ludvig var den sist eneveldige kongen før han ble drept og henrettet av gilijotinen den 21. Januar 1793. Utover i revolusjonen snudde alle seg mot kongen. Han hadde virkelig tatt mange dårlige valg. På denne tiden var det ingenting som ble kalt for feminisme. Damer hadde ingen rettigheter og det var det mange som ville ha.
14. Juli 1789 skjedde det noe. Alle franskmennene var glade fordi kongen hadde gitt seg, men det varte ikke lenge.
Kongen samlet over 20 000 nye soldater rundt Versailles. Ludvig var redd for hva folket kunne finne på å gjøre. Uroen steg og steg blant folk.
Så skjedde det Ludvig ventet på. I Paris stormet store folkemasser gjennom gatene. Våpen butikker var blitt plyndret helt ned av folket. Folket i Paris hadde fått nok å stormet bastillen.
Bastillen var som et lite fengsel med noen få fanger, men folket i Paris slapp dem ut.
Uheldigvis nok døde det noen sivile menn på kampen mot soldatene.

Litt senere i 1789 gikk det et stort kvinnetog gjennom gatene i Paris. De ropte «brød til Paris, brød til Paris.» De klarte etterhvert å bryte seg inn på slottet og de tok kongen og dronningen til fange.
Kongen sa at han skulle gi seg men innerst ingen hadde han ikke tenkt på det. Han bestemte seg at den eneste sjansen han hadde nå var å rømme.

Det kunne virke som kongen nå hadde bare akseptert det som hadde skjedd, men slik var det ikke.
I virkeligheten ønsket han å knuse revolusjonen en gang for alle.
Men hvis han skulke få det til måtte han rømme fra Paris. En juninatt i 1791 rømte kongefamilien og noen tjenere avgårde i en hestevogn på vei ut av landet. Men de ble stoppet i Nederland og ble sendt dirkete tilbake til Paris, der store menneskemengder tok imot dem med en iskald taushet.

Det er riktig å si at skrekk og terror hersket under revolusjonen pga all det grusomme som skjedde. Mange uskyldige ble kuttet av hodet på med en Giljotinen. Giljotinen kom først i bruk under den franske revolusjonen, første gang 25. April 1792.
Blant annet kongen og dronningen ble halshugget, og tusenvis av andre også.
Giljotinen var sist brukt i 1977. Det var legen Joseph Guillotin. Det var han som konstruerte denne drapsmaskinen, men han mente det godt. Han ville forkorte offerets lidelse.
Fra 1793 til 1794 ble 30000-40000 halshugget og henrettet.

Så det var det. Kongen ble drept og henrettet i 1792.

 

© 2019 Klasseblogg 8B 2017

Theme by Anders NorenUp ↑