Bastillen er stormet!

Stormingen av Bastillen
Paris, 14. Juli 1789

Nå står jeg utenfor Bastillen, som består av middelalderfestningen og fengselet i Paris. Der det nylig har vært et angrep. Været er grått og trist. Det ligger mange lik rundt om kring her. Jeg ser meg rundt, finner egentlig ikke noe spesielt interessant. Jeg går bort til hjørne der jeg ser en mann. Jeg spør mannen om jeg kan stille han noen spørsmål.

«Hvem er du?» spør jeg, han ser skadet ut. «Jeg er en av demonstrantene», hvisket han mens han stønnet. Han hadde store sår både på bena og på hodet. Jeg spør han noen spørsmål, om hvorfor de valgte å angripe akkurat Bastillen. Grunnen til at de valgte å storme Bastillen var at de ville befri de fangene som hadde prøvd å demonstrere mot kongen og adelen. Han opplyser om at det var syv fanger inne i fengslet da de stormet.

«Var du med på å plyndre våpenbutikker og våpenlagrene», spør jeg mannen. Det ser nesten ut som om han kommer til å dø. Jeg spør han om det går bra, men han orker ikke å svare meg. «Jeg lar han bare ligge der», sier jeg høyt til meg selv.

Jeg går rundt for å se om jeg kan snakke med noen andre, det brenner litt her og der. Området her ser egentlig litt forlatt ut. Jeg hører masse bråk, jeg løper bort. Jeg ser en mann som ligger på bakken, jeg spør personer rundt meg om de vil bli intervjuet. En mann rekker opp handa, han snur seg mot meg.

«Jeg kan»,  sier han. Jeg nikker og ser på han. «Veit du når denne stormingen skjedde?» spør jeg mens jeg noterer. «Jeg veit ikke akkurat klokkeslett, men det var på morgen en gang», sier han mens han kremter. «Hva vet du om de fangene som var inne i Bastillen?» spør jeg interessert. «Jeg vet at det bare var syv fanger igjen, alle fangene satt inne på grunn av sin politiske mening, det var bare menn.» sier han. «Vet du noe om hvilke våpen som var i bruk»,  fortsetter jeg mens jeg ser han i øynene. Han snur seg litt rundt og sier : «Jeg vet ikke akkurat hva som ble brukt, men det ble iallfall brukt kanoner», sier han. Han fortsetter med at ved tretiden hadde det kommet en mann med en stor kanon og begynte å skyte i folkemengden. Han opplyser også at kvinner og barn ble drept. Jeg fortsetter å spørre han spørsmål siden han vet så mye. Jeg spør om han visste hvor mange våpen som hadde blitt stjålet. Han svarte at han hadde hørt det hadde blitt tatt ca. 29 000 til 32 000 våpen. Han sier han må gå videre for å se om han finner familien sin. Jeg takker for at han tok seg tid til å bli intervjuet.

Jeg går en tur rundt på plassen, prøver å tenke på alt jeg har hørt. «Amaria Cahila!» roper en dame veldig høyt. Jeg skvetter, og snur meg brått rund. Jeg ser damen går bort og begynner å prate med mannen som trolig er Amaria Cahila. Jeg spør en gammel mann som står bak meg om han vet hvem denne mannen er. Han svarer at det er den personen som ledet demonstrantene til Bastillen.

Jeg løper bort til Amaria og spør om han har tid til å snakke med meg. Han nikker og smiler. Jeg legger merke til en blodflekk i pannen, og spør hvordan det hendte. «Det som hendte var at jeg skulle forbi portene, da jeg skallet i porten.» forteller han. «Hvorfor skulle du igjennom porten?» spør jeg, mens jeg ser meg rundt. «Vi måtte jo igjennom porten for å komme inn til Bastillen», sier han mens han himler litt med øynene. «Har du deltatt på noen flere demonstrasjoner?» spør jeg granskede. «Ja, jeg har vært med på en god del, men det er spesielt en de husker og det er stormingen av Hôtel des Invalides.» sier han til slutt. «Hvorfor stormet dere akkurat Bastillen?» spør jeg Amaria om. «Grunnen var at det satt syv fanger der og det var en lett ting å storme», sier han mens han ser litt overlegen ut.

Jeg spør Amaria om han visste litt mere detaljert hva som hadde hendt. Selvfølgelig hadde han det, han var jo tross alt lederen for demonstrasjonsprosjektet. Jeg spurte om han visste nøyaktig når folkemengdene strømmet inn på den ubevoktede gårdsplassen. Han svarte at det var rundt totiden, han la til at de begynte å skyte på omtrent samme tid.

«Ett siste spørsmål», sier jeg kjapt i det jeg ser han snur seg. Han snur seg tilbake. «Okey, bare still spørsmålet fort», sier Amaria før han snur hodet andre veien igjen. «Hvem var den mannen som fyrte av kanonen?» avslutter jeg. «Ingen vet helt sikkert hvem denne mannen er, men det går rykter om at det var guvernøren», avslutter han.

Jeg rekker ikke en gang å takke for intervjuet, før han må løpe.

 

Journalisten er: Inger Helene