Bilde fra Stenderforsamlingen
Kong Ludvig 16 bruker veldig mye av pengene på å feste og viser lite interessert i folket rundt seg samme gjelder dronning Maria Antoinette.
Filosofen Montesquieu mener at makten må deles mellom flere. «En folkevalgt forsamling som skal gi lover, en kongen som skal stå for styringen av landet, og domstoler som skal dømmes» sier han. Dette bør også gjelde i landet vårt, for her har Kongen for mye makt.
Nå er Kongen nødt til få inne mer penger. Mange av rådgiverne hans mener at adelen må betale skatt, men det nekter adelsmennene plent å gå med på. «Kongen er som vanlig i tvil om hva han skal mene», sier en av bøndene.
Men for å prøve å få løst pengeproblemet kaller han inn en såkalt stenderforsamling. Det har ikke skjedd på 175 år så det er en dramatisk beslutning. Stenderforsamling består av nøyaktig 1139 menn. Det er utenkelig at en kvinne skal være med i en slik forsamling. De 1139 mennene har ikke like mye de skulle ha sagt. Litt under halvparten av dem tilhører førstestanden og andrestanden, og det er de to mektigste stendene.
«De fleste fra førstestanden er sogneprester. De aller «fineste» er adelsmennen som holdt til på slottet, men de er ikke representert, fordi de andre i adelen så på dem som snyltere», forteller Johan Langdahl.
I hele mai og helt fram til halve juni 1789 krangler stenderforsamling om hvordan de skal stemme. Så det skjer det utrolige. Tredjestanden tar saken i sine egne hender. Den erklærer at den, alene, representerer folket og derfor er nasjonalforsamling. Mange prester og en del adelsmenn slutter seg til. Kongen gir soldater ordre om å jage bort forsamlingen, men da en del av adelsmennene som støtter tredjestanden, trekker sverdet, og kongen gir opp. Det virker som tredjestanden vinner.
Kilder boka og Goggle
Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.