Ny respekt for sying!

img_2871Jeg har virkelig fått mere respekt for de som greier å sy og reparere klær bra. I dag skulle vi på niende trinn prøve å reparere klær. I mitt tilfelle skulle jeg prøve å fikse en t-skjorte som du ser på bildet til høyre. Den hadde på mystisk vis fått et hull bak på ryggen som jeg måtte fikse, jeg har kanskje en anelse av at hullet kan ha kommet av en saks siden det ikke er tegn til slitasje rundt hullet.

så jeg startet med å finne en fin lapp i samme farge og kanskje stretsj som skjorta mi. Heldigvis var det en lapp fra en treningsbukse som hadde mye av samme fargen som min egen img_2873skjorte så jeg begynte å klipp en lapp som dekte hullet med litt god margin. Så fikk jeg et type papir med lim som smeltet hvis det ble varmt og omgjorde den enslige lappen med stoff om til et «klistremerke» som jeg kunne bare stryke på skjorte for å få den til å sitte fast. Så kom jeg til delen der jeg skulle bruke symaskin til å sette fast lappen med ett en søm rundt lappen for å få den til å sitte som som dette.

Grunnen til at vi skulle lære å fikse klær var at vi skulle se hvordan vi kan unngå å kaste så mye klær. Siden i 2011 fant mann statistikken av at hver eneste nordmann kaster cirka 23 kilo klær i åre i stedet for fikse dem. Og det mye av det vi kaster har fortsatt merkelappen på fra da vi kjøpte den. Og som du så i mitt «Du dreper!» Innlegg er det så mye CO2 som blir sluppet ut for hver eneste t-skjorte som du ender med å kaste uten å ha brukt den, bare for at den skal ligge å råtne til den blir til jord igjen.

Personlig synes jeg at jeg greide det bedre en jeg trodde det kom til å bli, og så ville jeg kommentere at limet glinser på bildet, derfor skiller den seg så mye ut.